KINA part. 1

Da jeg dro til Beijing, Kina

Part 1.

I midten av Mars dro jeg til Beijing med japansklæreren min fra skolen. Viser litt bilder fra det, siden jeg ikke har blogget noe særlig i det siste. Enjoy~

Første kinesiske måltidet natten vi kom frem: flere retter ble plassert på en plate, og det var bare å velge det en ville ha.

Enten er det bare meg, eller så har asiatere en greie for lysekroner.

Læreren min og jeg meldte oss på en tre-dagers sightseeing-tur, hvor hotell og mat var inkludert i prisen og hver dagsplan var full med sightseeing fra morgen til kveld. Her er attraksjonene vi dro til den første dagen.

"fugleredet" OL-stadion fra Beijing 2008. Til høyre: den supergreie læreren min. 

... og svømmeanlegget fra OL 2008.

En mann i turistgruppa fortalte meg at i Kina eier staten alt av land. Det er ikke mulig å få kjøpt land i Kina, bare mulig å leie. Dvs. en får "leid" seg leilighet, ikke kjøpt for evig. En betaler en sum som gjelder for 80 år, etter det kommer en ny sum igjen. Siden da staten eier alt av land har de makten til å flytte rundt på hus og mennesker som i et dukkehus. Det er nok grunnen til at alle veiene i Beijing var lange og helt rette, istedenfor å svinge seg rundt hus og eiendommer.

Kinesere er også veldig flinke til å lage ting av bergarten Jade, kanskje ettersom de har ganske mye av den.
Jeg ville gjerne hatt en kinesisk kål av stein på peishylla mi altså. 

.. eller en hest

Turistbilde ved inngangsporten til Ming-gravene, mingshisanling. Et stort, vakkert område med underjordiske ganger som ble brukt som mausoleum for keisere.

Den blå porten på bildet over var grensen mellom helvete og den vanlige verdenen som vi mennesker kjenner den. Da vi var i de underjordiske gangene kom vi inn på helvetes område, så for å komme tilbake til verdenen som vi kjenner den måtte vi gå gjennom porten og si "Jeg er tilbake," på kinesisk til gudene. 

Den kinesiske mur

Så kom vi til det jeg synes var høydepunktet med hele turen: den kinesiske mur. Den buktet seg lenger enn øyet kunne se, og på noen steder var den brattere en jeg trodde. Også var det såklart uvirkelig mange mennesker der, og med det innpåslitne kinesiske selgere. Jeg fikk prutet hardt på noen postkort, og fikk de 5 ganger billigere enn de de egentlig skulle være. De var sikkert egentlig verdt rundt 5 ganger mindre enn det igjen da. 

besøkende som har gravert navn inn i steinene

enda mer kinesisk mat

Ser dere hvor jeg er?