En mandag i Suo-Oshima

På mandag dro vertsmoren min Kiyoka, venninen hennes Naomi og jeg på biltur til Suo-Oshima, en veldig fin øy. 

 Vi spiste fiskelunsj, veldig god fiskelunsj. Alt annet jeg spiser her er forsåvidt godt, og jeg tror ikke jeg kommer til å gå lei av rå fisk og ris. Japanske retter består nesten alltid av ris (nede t.v.) og miso-suppe (nede t.h.) og drikken som er like populær som vann: te (øverst t.v.). Jeg opplevde å spise noe jeg ikke likte for første gang, en slags pudding laget av egg. Ikke søt som jeg er vant til, heller ganske bløt, med en liten hinne av egge-væske. namnam ja? nei. Vertsmoren min fortalte at utlendinger vanligvis ikke liker denne retten, og en annen typisk upopulær rett er natto: gjærede soyabønner. Jeg synes det er helt ok, men altfor klissete.

eggepudding-neitakk

 På veggen hang dette bildet av en månefisk og jeg bare:
"Fint maleri."
Vertsmor: "Det er ikke et maleri, det er et trykk."
Jeg: "Hæ, hvordan da?"
V: "Når fiskere fanger en fisk de vil vise fram maler de den med blekk og presser den opp mot papiret sånn: *veldig beskrivende anstrengende dytte-bevegelse* "uuh!""
Kult sant?

resultatet av å bruke en fisk som stempel

 Vi stoppet ved kysten for å trekke litt frisk luft. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk bo ved havet.

Jeg er også kjempeglad i vertsfamilien min...

... og den japanske himmelen.

Japanere har ingen forskjell på R og L, derfor kan engelsk være vanskelig for dem. Denne eiendomsmegleren  ble litt mer Kentucky Fried Chicken enn det ble bra slagord.

Også, hvis man skarrer til en japaner imponerer man kraftig, trust me.