By the way / Panda and Yamapi

Today I am not in school because I have a little fever. 

I sent a mail to Asayochan, the girl I usually take the train with in the morning, that I would not be going to school this day. 

She replied with a mail which said:

Get well soon! I am sending you some pictures of things you like, hope they will make you more energetic! :

It made my day.

すき すき

ラブ ラブ

<3 <3

The bear's name is Rilakkuma, the name's meaning is relax-bear. In Norwegian: chille-bjørn

I also bought slippers! Actually these are a little small (finding shoes for my enormous, European feet is quite a challenge here) but they were supercute (and cheap) so I do not mind.

 Say hi in the comments if you like my slippers,

 or if you just want to say hi.

 I like comments.

 

Bilder fra en grønn søndag

 En søndag dro vertsfamilien min, en vennefamilie, Nurika og jeg til en familiepark som het Bihoku National Hillside Park. Det var veldig svært, flere kilometer langt, og veldig grønt. Luften var også veldig frisk og ren, noe den ikke er overalt her i Japan. 

Det begynner å bli høst i Yamaguchi nå, blader begynner å bli litt røde og morgenene er kalde. Fremdeles bruker jeg solkrem og solbriller da, kan ikke klage når jeg hører om snøen i Norge. 

Jeg tok snikbilder av denne søte gutten som fanget insekter. Å fange insekter er en veldig populær aktivitet for unger her. For alle som har spilt Pokémon og lurte på hvorfor alle folka i skogen var så sykt opptatte av å fange insekter og hvorfor det var så mange av dem, så er det faktisk helt normalt i Japan (som er Nintendo og Pokemons opphavsland). F.eks. fanget lillebroren min en gresshoppe for noen dager siden. Gresshoppen er i et plastbur utenfor rommet mitt nå, vi fòrer den med kål.

Nurika er skjønn, og hun lærer meg å bestille frokost o.l. på russisk.

Upper: Family friends Lower: Host family

Vertsfamilien og vennefamilien leide kanoer. Jeg holdt meg på land, siden jeg sparer opp penger til Tokyo(!shopping!) nå for tiden, og jeg padlet i sommerferien i Norge før jeg dro, og vil holde litt på det minnet. 

Photo taken by Kiyoka

Hovedattraksjonen i parken denne årstiden er cosmos-blomstene som blomstrer. Det var overhvelmende mange, og man kunne betale for en saks og avispapir for å gå rundt og plukke. 

Det var veldig fint så jeg fikk litt kameradilla, og skulle ønske jeg hadde en bedre makro-linse.

Jeg åpnet en sjokoladekjeks av merket Chocolate Sand eller noe, og savnet det norske språket litt da jeg så hva det stod på den. Samtidig var det et helt fantastisk sammentreff av språk.

  Fun Fact: de selger Marie-kjeks her også! Det står Marie, og under eller over på kjeksen står det Made in Japan. Love it. 

verden i min hule hånd

Etter en lang, småslitsom dag med barn i park dro vi på Starbucks. Selv om det var 480 yen for en chocolate chip frapuccino, var det verdt det.  

Bra slutt på bra dag.

My Host Family and the family's friends took Nurika and me to Bihoku National Hillside Park. The Park had very beautiful nature, and the air was nice and clean. My Host Family rented a canoe, while I stayed on the shore taking some photos. Later we walked through the Cosmos Flower Fields. We ended the day at Starbucks, I drank Frappucino. 

Undoukai i Oktober

I går dro vertsfamilien min, den andre utvekslingseleven fra skolen min, Nurika, og jeg på lillebroren min sin sportsfestival, undoukai på japansk. Den var i utkanten av skogen, og jeg kan bare skryte av skyfri himmel og 25 grader ++. Jadda nordmenn, you know you're jealous.

Barna laget dekorasjoner, og min kule lillebror tegnet det norske flagget på sin.

 Sportsfestival i barnehagealder går mest ut på at foreldre kommer og ser på at barna deres klapper i takt til musikk eller løper om kapp. Foreldre, besteforeldre og søsken deltar også, veldig koselig. Det er jo også alltids morsomt å se barn prøve å gjøre koreograferte ting samtidig. (*⌒▽⌒*)

Om å gjøre å komme først i mål, foreldre er blindet og blir ledsaget av hypre 4-åringer. hjelp sier jeg bare

kluster-koreografi

Tautrekking ble gjort to ganger, slik at begge lagene kunne vinne. Finfin rettferdighet

Bento-lunsj (おべんとう), nammenam 

Imens vi spiste lunsj kom det et brudefølge forbi festivalplassen. Det var et tradisjonelt bryllup der brud og brudgom hadde kimono, den fineste og mest pyntede japanske folkedrakten. De var begge helt nydelige. Vertsmoren og vertsfaren min hadde også tradisjonelt bryllup, og seremonien foregikk på Miyajima. Tradisjonelle bryllup er lange, med gammeldags seremoni, litt mer moderne seremoni og fest. Det er visstnok vanlig for bruden å bytte antrekk rundt 3 ganger på dagen også. Uansett, det jeg har sett av det er veldig, veldig fint. ( °٢° )

Vi tok også purikura, populær, japansk fotomaskin der man redigerer bildene etterpå, og av en eller annen grunn ble alle hunder denne gangen, bortsett fra lillebror som ble kanin-gris. 

warff <3~

Så gikk batteriet på kameraet mitt... 

Heldigvis, for de gangene jeg går forbi slike skilt, har jeg med mobil.ಠ⌣ಠ

 -Yesterday I went to my little brother's undoukai, sports festival. It was a lot of fun and the weather was lovely. While we were eating lunch a traditional, japanese wedding took place outside the festival's area, and the bride and groom were both really beautiful in their wedding-kimonos. We also did purikura! <3~

En mandag i Suo-Oshima

På mandag dro vertsmoren min Kiyoka, venninen hennes Naomi og jeg på biltur til Suo-Oshima, en veldig fin øy. 

 Vi spiste fiskelunsj, veldig god fiskelunsj. Alt annet jeg spiser her er forsåvidt godt, og jeg tror ikke jeg kommer til å gå lei av rå fisk og ris. Japanske retter består nesten alltid av ris (nede t.v.) og miso-suppe (nede t.h.) og drikken som er like populær som vann: te (øverst t.v.). Jeg opplevde å spise noe jeg ikke likte for første gang, en slags pudding laget av egg. Ikke søt som jeg er vant til, heller ganske bløt, med en liten hinne av egge-væske. namnam ja? nei. Vertsmoren min fortalte at utlendinger vanligvis ikke liker denne retten, og en annen typisk upopulær rett er natto: gjærede soyabønner. Jeg synes det er helt ok, men altfor klissete.

eggepudding-neitakk

 På veggen hang dette bildet av en månefisk og jeg bare:
"Fint maleri."
Vertsmor: "Det er ikke et maleri, det er et trykk."
Jeg: "Hæ, hvordan da?"
V: "Når fiskere fanger en fisk de vil vise fram maler de den med blekk og presser den opp mot papiret sånn: *veldig beskrivende anstrengende dytte-bevegelse* "uuh!""
Kult sant?

resultatet av å bruke en fisk som stempel

 Vi stoppet ved kysten for å trekke litt frisk luft. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk bo ved havet.

Jeg er også kjempeglad i vertsfamilien min...

... og den japanske himmelen.

Japanere har ingen forskjell på R og L, derfor kan engelsk være vanskelig for dem. Denne eiendomsmegleren  ble litt mer Kentucky Fried Chicken enn det ble bra slagord.

Også, hvis man skarrer til en japaner imponerer man kraftig, trust me. 

Miyajima-trip

This week my school had some kind of autumn vacation, so some friends from school invited me with on their shopping trip. We ended up in Miyajima, eating japanese candy and stalking deers.
Here are some pictures:

We went to Hiroshima's Arupark ( a big shopping center ) and did Purikura

Me and Mari

Emi, Naoko and Nurika

 We also ate sushi( yes, i love sushi), I think this was my fifth time at a kaiten-sushi restaurant. Kaiten Sushi is the type were all the sushi is placed on this conveyor belt and it goes around so you can pick your favourites. 

Smart choice of food though, because it left me feeling like this the rest of the day:

MATGLAD~<3

We took a ferry to Miyajima, a very famous Island in Japan.

Miyajima has an overload of tame shika-deers.

aaaaaaaaaaaaaaaawh

Yeah, I got too close to them, and I touched them. Sorry.. 

 

I was like this all the time, and the others were like this:

The deer was like this:

These people dried to lure them on the ferry with an icecream cone or something. 

cool old deer is cool.

  Emi was superkawaii in this Tony Chopper-hat. 

We paid 200 yen (14 NOK norskinga) to look at the famous Miyajima-shrine.

 The red gate in the water is probably what Miyajima is most famous for. 

 Det var masse krabber der.

Nærbilde:

We passed this old, dead log which was scattered with coins, also foreign coins. I think it was some kind of wish-fountain, just that is was a three. Wish-three. Anyways, it looked cool. 

This raccoon was my last shot before my camera batteries got flat. 

 SO GODDAMN CUTE 

After this we walked around some more, bought and ate a lot of japanese sweets, got interviewed by a japanese television channel, took the ferry back to the mainland and I took the train home. I recommend Miyajima to everyone who will ever visit Japan or Hiroshima. It is like walking right into old Japan. And I would do it again and again just for the deers. Seriously, they were everywhere. 

        

I took pictures through this toy-thing, which I forgot the name of, too. 

Pretty

Sorry for poor english, I just felt like writing in english.

Now I am going to eat gyoza, really good japanese food. I will make a post about japanese food later so you all can envy me. oo-hohho （‐＾▽＾‐）オーホッホ