En måned i Japan

Nå har det altså gått en måned fra dagen jeg landet på flyplassen i Tokyo og dagen i dag. Samtidig som tiden har gått kjempefort, har jeg gjort så mye hver dag at jeg ikke får det til å gå opp. Så istedenfor å ramse opp masse babbel om at jeg har det kjempeknall hver dag, spiser bare god mat og at Japan er helt fantastisk med masse, nye spennende ting, legger jeg heller ut litt bilder. akk, ja

Stjerneskudd er en god kveldsaktivitet, og veldig pent

Japansk fyrverkeri er (som alt annet) mye kulere enn Norges fyrverkeri, og du får kjøpt det overalt, ganske billig. 

Family-purikura

Vertslillebroren min og jeg spiller masse Wii, og vertsfamilien laget en Johanne-Mii. Legg merke til det blonde håret og den ariske nesa. Øynene dens er også kulerunde og lyseblå. Jadda, nordisk pie

Jeg fikk skikkelig wuhu-jeg-er-i-japan-adrenalinsjokk da jeg fant Mow-is i kjøledisken på butikken. Mest på grunn av dette. hihihii, yamapi. Mow er godt. 

Skolearbeidet mitt er mest japansk pugging nå for tiden. Når jeg ikke tar de fagene jeg ikke vil ta (jeg elsker valgfriheten) sitter jeg på biblioteket, ofte med den andre utvekslingseleven, og gjør alt annet enn det jeg burde gjøre. Når jeg gjør det jeg bør gjøre pugger jeg japanske tegn, eller leser manga eller barnebøker for å forbedre lesingen min. Det er ganske greit, også er det drikkeautomater rett utenfor biblioteket, så jeg drikker masse iskaffe. Det er også greit, for jeg er veldig trøtt hele tiden, og et tomt, stille bibliotek gjør ikke akkurat øyelokkene mine lettere.

Til venstre er en liten del av klassen min pluss en kul lærer. Hver dag på slutten av skoledagen settes alle elevene på vaske-duty, og jeg vasker med denne gjengen. Alt vi egentlig gjør er å gå opp alle trappene til dette rommet, noen støvsuger, noen vasker gulvet mens andre sovner rundt omkring, alt i veldig sakte tempo. Når læreren kommer for å sjekke later alle som om vaskejobben er deres livs oppgave, og så er vi ferdige. 

Til høyre er jeg i skoleuniformen min, summer edition. Inne skifter vi til dongeriskjørt, og på vinteren får vi bruke dongeribukse.

Jeg dro på  fotballkamp med Hiromi og Haruka fra klassen. Sanfrecce (fra Hiroshima) er herved mitt nye hjemmelag. Jeg har ikke syke kunnskaper om fotball, men tror kanskje jeg kan si at norsk fotball har litt mer fart i seg enn japansk. Derimot er tribunegjengen ganske gode, og de har ikke vuvuzela i Japan, de synger her og. Jeg fikk stå midt i fanklubben, siden utseendet mitt skiller seg sånn ut (det kommer skikkelig godt med her ) . Jeg måtte også stille opp på bilder med mange morsomme mennesker. Jeg presterte sikkert å blunke på flesteparten, sånn som på det under her med de tre fotballentusiastene. 

Stillingen ble 1-1. Bortelagets keeper fokuserte mest på å bøye knærne og strutte med baken. Ufrivillig(!!) trakk det mye av min oppmerksomhet.

Nærbilde:
 

Japan i 1 måned har vært veldig gøy og jeg gleder meg til de neste 9. 

Jeg avslutter med verdens kuleste sokker, og tær i strømpebukse sett fra en trøtt Johannes perspektiv.

Jeg vurderer forresten å kjøpe japanske maneter som kjæledyr.

De selger dem på en liten blomsterbutikk ved togstasjonen min. 70 kr for 4 små maneter. Hva tror du? <3

(si ja, si ja, si ja)